Bildejournalistikken på papir har stivnet. Fornyingen skjer på nett, erklærer ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett (papir 30. mars og twitter). Han vil aldri ansette tradisjonelle stillbildefotografer, og får som ventet litt pes for det.

Selv har jeg som frilans nettfotograf i Dagbladet.no brukt mye tid på å utvikle rutiner og teknikker for bildejournalistikk på nettet. Mye er prøvd, med tildels stor suksess, men fortsatt gjenstår det en hel del før bildejournalistikken i Norge bærer preg av de nye mulighetene.

Så hvilken vei skal egentlig bildejournalistikken gå, og hvem skal drive den fram?

Det finnes en hel del dyktige fotojournalister i Norge, som vinner fortjente priser og er mestere på estetikk og øyeblikksfangeri. Denne kunsten er det nødvendig å videreføre også i nettalderen.

Men fotografene må lære seg noen nye triks.

Jeg skal forsøke å si litt om hvorfor og hva det innebærer. De fleste fotojournalistene i Norge har nok allerede skjønt eller merket på kroppen at yrket deres blir sterkt utfordret om dagen. Det blir stadig færre fast ansatte fotojournalister, og de som er igjen må henge med i en mediehverdag som er i total forandring.

Det er en usikker situasjon for mange fotografer, som risikerer å bli presset ut av gjerrige eiere og amatører med mobilkamera. Fotografene må forsvare sin egen eksisens som yrkesgruppe, til tross for at vi omgis av bilder døgnet rundt. Men dette er også en helt unik anledning til å skape en ny journalistikk, der nettet er hovedarenaen.

I praksis vil det bety en helt ny måte å jobbe på for fotografene.

For en tradisjonell fotograf i en papiravis kan et oppdrag noe forenklet høres slik ut: Stikk ut til hendelsen, send hjem et bilde som bærer vinklingen vår, innen kl 23.

En byråfotograf har etter hvert fått krav som ligner dette: Stikk ut til hendelsen, send det første bildet innen ti minutter. Følg deretter på med flere bilder, raskest mulig.

Nettfotografen har samme krav til rask leveranse som byråfotografen, men må samtidig være på nett med sine lesere og fortløpende vurdere andre virkemidler for å fortelle historien best mulig.

Nettfotografen har nemlig noen muligheter som de øvrige to ikke har:
* Reporteren kan formidle og kommunisere i sanntid, eller nær sanntid.
* Uttrykket kan påvirkes underveis av hendelsesforløp eller innspill
* Reporteren behersker en rekke verktøy og teknikker, og kan velge det som forteller historien best
* Det visuelle produktet blir helt unikt for hvert publikasjon.
* Innholdsverdien av sluttproduktet er større enn summen av enkeltbilder

Mye av dette samsvarer direkte med rollen til nettjournalister generelt. Grensene vil faktisk måtte flyte mellom fotografer, skrivende journalister, programmerere, designere, bloggere og tilfeldige bidragsytere/amatører. Hver medarbeider må kunne gjøre mer enn sitt opprinnelige, smale fagfelt. Og alle må kunne kommunisere med sitt publikum.

Journalister som jobber visuelt må være i stand til å følge utviklinga tett, lære seg nye teknikker og være i forkant av hva tilfeldige bidragsytere kan prestere. Det hjelper altså ikke å ha det beste bildet av en hendelse, dersom amatørene og konkurrentene forteller historien bedre og raskere.

Samtlige reportere bør i større eller mindre grad kunne formidle nyheter med tekst, bilder og video. Men verktøykassa må også utvides, nye teknikker må læres. Dette er eksempler på teknikker jeg selv har jobbet med:
* 360-graders panoramabilder (f.eks åpningen av Operaen)
* 360-graders screenshot fra dataspill
* Gigapikselteknikk (The Gathering på Hamar i fjor)
* Soundslidesreportasjer (fra feks Hovefestivalen)
* Animoto-multimedia (fra Oslo Fashion Week)

På Gigapix.no har jeg tatt noen av teknikkene mer ekstremt, ved feks å lage et enormt bilde av Bergen på 6,3 gigapiksler.

Med hjelp av designere og programmerere kan disse teknikkene utvikles videre, kombineres og gi ny verdi. Nye muligheter vil dukke opp etter hvert som teknologiene og ideene utvikles. Og med verktøyene i kassa kan man ta dem fram når de store anledningene byr seg.

Høsten 2008 presenterte jeg et gigapikselbilde tatt av en liten robot, samt montasjer av Oslo og Stortinget basert på Photosynth. Ved innsettelsen av Barack Obama i januar kunne resultatet av de nøyaktig samme teknikkene oppleves hos CNN og Gigapan.org.

Selv illustrerte jeg innsettelsen på denne måten.

De siste par årene ser vi at noen teknikker blir brukt jevnlig og satt i system, som f.eks hos Mediastorm.org eller for den saks skyld multimediasatsingene til Aftenposten og VG Nett.

Alle trenger ikke nødvendigvis å være gode på alle teknikker, og det er på ingen måte meningen at reporteren skal gjøre alt samtidig. Jeg har selv forsøkt å jobbe med en ryggsekk full av utstyr og minst fire ting som skulle gjøres samtidig, og det er på grensen til hva som er praktisk mulig. Men tida jobber for enklere løsninger!

Canon EOS 5D Mark II er et speilreflekskamera som også kan filme video i svært høy kvalitet. På mange måter representerer det neste steg i utviklinga. Jeg kjøpte kameraet i desember, og solgte videokameraet mitt i januar. Det trengs ikke lenger, for stillbildekameraet gjør også videojobben bedre. Erfaringene fra f.eks opptøyene i Oslo er at jeg klarte meg med ett kamera der jeg før brukte tre (to stills og ett video). Ettersom byttene mellom video og stills gikk såpass effektivt, følte jeg ikke at øyeblikkene ble mistet. Og skulle jeg ha filmet mens et stillbildemotiv dukket opp, så skulle jeg klart å fryse det i tilstrekkelig kvalitet også. For dette kameraet tar i praksis 30 bilder i sekundet, hvert på 2 megapiksler. Det kan gi helt fine stillbilder, og spesielle teknikker kan gjøre det svært godt egnet også til papirtrykk.

Det fine er at det bare er begynnelsen. Kameraene fra RED spiller inn video i langt høyere oppløsning enn “full HD”, med RED One er hvert bilde på 12 megapiksler. I løpet av året og neste år kommer det nye modeller med enda større muligheter. RED Scarlet har kapasitet til å bli et standardredskap for bildejournalister.

Da jeg begynte å skrive på dette ba jeg Twitter-folkene mine om innspill. Et av dem kom fra Pål Nedregotten, som hadde funnet disse tankene fra Jason Kottke. Han mener at innen 5-10 år vil de fleste stillbilder være hentet fra levende video. Jeg vet ikke om det vil ta så lang tid, men jeg vet at vi kan hente overraskende gode bilder fra video allerede i dag. Teknikkene er ikke veldig vanskelige, og bør bli basiskunnskap for norske bildejournalister.

@ergates, som jeg ikke helt vet hvem er, sier at “Stillbildefotografens tid i avisen er over”, fordi avisene bare satser på video og bilder med Creative Commons-lisens.

Det er godt mulig han har rett, gitt at stillbildefotografen bare tar stillbilder. Men dersom fotografene omstiller seg og holder seg oppdatert på nye medier og teknologier, vil vi kunne se bildejournalistikk på helt nye nivåer.

En oppdatert bildejournalist holder både seg selv og arbeidsgiveren relevant i det nye mediebildet. Allsidige medarbeidere vil lettere kunne møte løpende utfordringer og være i stand til å fornye produktet. God bildejournalistikk blir dermed også god butikk.

Til slutt er det et poeng, som Espen Egil Hansen har påpekt overfor meg, at den nye bildejournalisten også må forholde seg til andres bilder i mye større grad, inkludert amatørenes. Vi må erkjenne at de viktigste bildene gjerne tas av de som er på riktig sted til riktig tid.

Hva så med det estetiske øyeblikksbildet og stillbildereportasjene, fotografenes store yrkesstolthet?

Jeg tror nettavisene kan gi også disse bildene den plass og oppmerksomhet de fortjener. Faktisk mener jeg at bilder vist på skjerm kan gi en vel så god opplevelse som fotografier trykt på avispapir. Det handler bare om presentasjon.

Se for eksempel hva The Boston Globe får til med helt enkle virkemidler: The Big Picture.  Jeg mener det kan gjøres enda bedre enn dette.

Nettmediene i Norge har rett og slett noen fantastiske muligheter til å utvikle bildejournalistikken videre. Verktøyene er der, mulighetene ligger åpne.

Nå gjenstår det å se hvem som tar grep om utviklinga videre.

Jeg er klar.

Men hva sier redaktørene? Andre fotografer, journalister og netthoder? Debattfeltet er herved åpnet.

Dette innlegget ble publisert Wednesday 29. April 2009 klokken 14:49 og er arkivert under Foto, Video. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.