Journalistikken i fotojournalistikken viktigere enn fotograferingen og teknologien.
Pro bladet til Nikon kom i posten med gode bilder fra Afghanistan. (Jan Grarup) Dessverre er disse bildene dårlige på det journalistiske. Tenker litt urimelig trangt nå kanskje, men motivene er soldater på patrulje. Jeg vil heller ha dårlige bilder av Taliban. Det er Taliban som setter dagsordenen og som er viktig.
Nerding. Har gjort mitt første forsøk på photosynth. Vågå kirke 2 objekter i ett og flere inkuderte nærbilder.

http://photosynth.net/view.aspx?cid=1a2b27c1-ec72...

Noen som har erfaringer med dette? Er i alle fall my bedre enn quicktime vr objects

Dessverre ble nok også det siste av debatten rundt "seriøs" fotojournalistikk brukt opp på det postmoderne 80-tallet da fotografene til stadighet fotograferte hverandre mens de fotograferte tynne afrikanere.

Som du sier – en framtid for fotojournalistikken må være forankret i hva leserne ønsker. Jeg tror leserne ønsker en ny bildejournalistikk, i tråd med de nye mulighetene de digitale mediene gir oss.

Bruken av ny teknologi i fotojournalistikken kan brukes både til å jobbe mer effektivt og til å gi merverdi. Ved å sende bilder, tekst og video mer eller mindre på direkten er jobben ferdig utført samtidig med hendelsen man dekker. Da kan man enten gå videre til neste jobb eller fordype seg i produksjon av feks video eller 360-bilder.

Selv er jeg tilhenger av det Flickr kaller "lange bilder", det vil si korte videosnutter som viser en enkelt hendelse. Det innebærer svært enkel og effektiv redigering, og heller flere snutter i en setting av andre elementer som bygger historien sammen. Det gjennomredigerte TV-innslaget med speak, intro etc hører til TV-boksen. Mener jeg.

360-bilder, Soundslides og lignende teknikker tar gjerne 2-3 timer eller mer, og krever selvsagt at det settes av tid til det. I tillegg er det helt nødvendig for utviklinga at det faktisk settes av tid til utprøving, læring og feiling. Der har du et utmerket poeng.

Både effektiviteten, kvaliteten og nyskapingen kreves for å skape et godt produkt, og dermed gode inntekter. Det håper jeg også mediehusene forstår.

Selvsagt må man henge med i tiden, men det er ingen automatikk i at teknikken løser den fotojournalistiske krisen. Eller betaler regningene. Å lære seg å beherske nye teknikker hjelper lite dersom ingen er villig for å betale for tiden det tar å bruke dem. Å redigere video, sette sammen Soundsslides etc er tidkrevende, mye mer tidkrevende enn å levere stillsbilder. Samtidig blir det færre fotografer i redaksjonene, da blir det begrenset hva de rekker å gjøre i løpet av en vanlig arbeidsdag om de skal pusle med sånne prosjekter. Det vil neppe kalkulatorhodene i avisene like. Nettopp derfor gjøres prosjektene du nevner oftes av frilansere på eget iniativ, med eget utstyr, og til en timespris som ikke inkluderer overtid,helgetillegg eller lignende som er vanlig for arbeidstakere i samfunnet forøvrig. Det er jo supert for avisene som ukritisk bruker billig arbeidskraft (samtidig som man skriver om sosial dumping i andre bransjer..), men ikke en oppskrift på å (over)leve som fotograf. Med mindre å være fotograf betyr at man er barnløs,singel og bor på en billig hybel.

Allerede er fotjournalistikken på nett dramatisk dårligere enn vi er vant til å se i trykte medier. Og videojournalistikken er betraktelig dårligere enn den vi ser på TV. Da kan jeg ikke helt se at færre fotografer med enda flere oppgaver skal redde hverken fotografene,fotojournalistikken eller mediene de publiserer i.

En fremtid for fotojournalistikken må være forankret i hva leserne ønsker, ikke hva som er teknsik mulig til enhver tid. Det leserne ønsker er de nemlig villige til å betale for, noe som i tur gjør avisene villige til å betale for å få det laget. Det er for øyeblikket ikke gjennomarbeidet fotojournalistikk, dessverre, men vi får håpe pendelen snur. Med litt hell blir leserne lei av fjas og gimmicks. Men vi får se.

Samtidig er det jo en klar utfordring i dette også – det handler, som alt annet, om å være best på det man gjør, og om å være best på mange ting.

God og tankevekkende kommentar, iallefall!