Når kameraprodusenter oppgraderer firmwaren på modellene sine, er det som regel snakk om å rette feil som ikke ble oppdaget før kameraet gikk i full produksjon. Men denne ukas oppgradering til Canon EOS 5D Mark II er noe helt annet: Nå er det mulig å ha full manuell kontroll på videofilminga, der man før var overlatt til en ganske uhåndterlig automatikk. Både blender, lukker og ISO kan stilles inn enkelt og manuelt.

For filmfotografen gir det helt nye muligheter til å kontrollere dybdeskarphet og bildestøy. Nå bør det i praksis være en smal sak å lage en spillefilm med et speilreflekskamera, noe som ville vært en syk idé før 5D Mark II kom på markedet før jul i fjor.

Minst like spennende er muligheten til å hente bedre stillbilder direkte fra videosnuttene. Det som kalles frame grabbing.

Nøkkelen til dette ligger i lukkertida. Ved lanseringa av 5D Mark II varierte videolukkertida på hvert enkeltbilde mellom 1/30 og 1/125 sek. Og altså helt uten manuell styring. For å hente ut et fornuftig stillbilde måtte altså motivet stå noenlunde i ro, som det også måtte gjort med et normalt stillbilde. Da funker et bilde som dette, i hvert fall teknisk:

Mens bildet under, som har litt action, blir helt ubrukelig. Lukkertiden på 1/125 sek er fullstendig uegnet til å fryse bevegelsene til skateren. Dessuten blir dybdeskarpheten større enn man kanskje ønsker, fordi blenderen må kompensere for den lange lukkertida.

Dette var altså situasjonen i forrige uke. Med full manuell kontroll kan du nå sette lukkertiden på hvert enkelt bilde til opptil 1/4000 sekund! Nok til å fryse det aller meste av bevegelser. Og hva skjer da når man filmer noe spennende?

5D Mark II kan nå fryse 30 øyeblikk i sekundet. Du kan ta 21 600 bilder (12 minutter) på rad, hvert bilde på 2 megapiksler.

Se videoen i stor versjon på urke.tv

Med disse enorme mulighetene gjenstår to viktige spørsmål: Er det praktisk å jobbe på denne måten, og er kvaliteten på hvert bilde god nok?

Kvaliteten kan du bedømme selv - jeg har lastet opp disse eksemplene på Flickr, i full størrelse.

Min foreløpige konklusjon er at kvaliteten holder veldig fint til nettbruk, normalt vil det rett og slett være vanskelig å se at dette kommer fra en video. Jeg tror også kvaliteten vil holde helt fint til avistrykk, i hvert fall opp til fem spalter. Det kan kanskje et papirmenneske svare mer utfyllende på.

Så til det andre spørsmålet: Er dette en praktisk måte å jobbe på? Er det ikke noe poeng å ta bare stillbilder mer?

Fortsatt er det ingen autofokus å snakke om under filming, og man har bare skjermen bak kameraet til å kontrollere den manuelle fokusen. Det er ikke alltid enkelt å jobbe på den måten, spesielt ikke i sollys. Videre må det påpekes at det fortsatt er milevis med kvalitetsforskjell mellom de framegrabbede bildene og de fantastiske bildefilene på 21 megapiksler som dette kameraet tross alt er i stand til å produsere.

Men vi nærmer oss noe bra! Red har laget kameraer med fire ganger større oppløsning (og enda større er på vei), Panasonic har laget svært gode elektroniske søkere med autofokus i sitt Lumix G Micro-system.

Så mens tida åpenbart jobber for enda bedre løsninger, kan bildejournalister allerede i dag begynne å levere video og gode stillbilder fra samme opptaksprosess.

Video er uansett framtidens stillbilder.

Dette innlegget ble publisert torsdag 4. juni 2009 klokken 14:50 og er arkivert under Foto, Video. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.