I dag kjøpte jeg et nytt kamera, Canon EOS 40D. Og det kan synes litt råflott, all den tid jeg har to store kamerahus fra før. Likevel fyller det mitt fremste kriterium for innkjøp av nytt utstyr: Det kan hjelpe meg til å ta flere gode bilder! Og mitt nest fremste kriterium: Det er moro!

Hva kan så 40D som ikke det langt dyrere 1D Mark III kan? Jo:

- Det er mer diskret, og kan tas med på ferie og familieselskaper uten at alle smilene stivner av kameraskrekk.
- Det er lettere, og ofte mer praktisk til å ta feks panorama-bilder
- Det har høyere pikseltetthet, og dermed lengre rekkevidde på samme brennvidde. Kan også bidra til større oppløsning på gigapikselbilder.
- Det kan bruke EF-S-objektiver (som jeg riktignok ikke har noen av, men likevel!)
- Det kan tas med på tur, fordi det er lettere. Og ikke fullt så dyrt å ødelegge.
- Det fungerer som et tredje kamerahus til feks remote, fotball og backup.

Og ikke minst: Det fungerer med Zigview!

Zigview er rett og slett det Live View burde vært - en live visningsskjerm som er vippbar og fungerer med full autofokuskapasitet. Og det fungerer til nesten alle speilreflekskameraer! Unntaket er EOS-1D Mark III, som jeg kjøpte det til. Så derfor har jeg faktisk hatt Zigview i et år uten å kunne bruke det. Men nå er det slutt på den vonde tiden!

Skal nok komme tilbake med noen erfaringer etter hvert, ikke minst fra sommerens festivaler. Det skal bli moro!

Som nevnt kommer Casio snart med sitt nye kompaktkamera Exilim Pro EX-F1, som blant annet støtter høyhastighetsvideo med 1200 bilder i sekundet.

Nå har jeg fått prøve en prototype av kameraet, og skrevet en omtale i Dagbladet.no.

Herved legger jeg også ut et utvalg av testvideoene som video-podcast! Du kan nå abonnere på video-podcastene mine via iTunes. Bruker du en annen klient, kan kanskje denne feeden hjelpe.

Håper du liker snuttene!

 

 Slow Motion: Play Now | Spill i popup | Last ned

I går kveld kom som ventet den nye MacBook Air, det som skal være verdens tynneste laptop. Et løvblad av en Mac.

Så hvorfor er den ikke bestilt ennå? Vel - den er griselekker, men samtidig overpriset og mangelfull (hørt den før?). Hvem betaler 24 000 kroner for en laptop med 64Gb harddisk, én USB-port og glossy skjerm? Ikke jeg. Faktisk har jeg problemer med å se hvem som skal være i målgruppen for denne maskinen. Proffbrukerne får ikke spesifikasjonene de trenger, og studentene har neppe råd. Lufta er altså ikke for alle.

Det var i det hele tatt en skuffende keynote fra Steve denne gangen. HD-filmleie i iTunes er veldig kult, men funker kun i USA. Ingen oppgraderinger av iPod Touch eller MacBook Pro.

Murr.

Mine speilreflekskameraer skyter ti bilder i sekundet, noe jeg inntil i dag har oppfattet som ekstremt raskt. Men hva skjer nå? Jo, Casio kommer med et kompaktkamera som er seks ganger raskere! Og ikke bare det, ved hjelp av bufferminnet tar den også bilder før du trykker på utløseren. HD-video er vel nesten en selvfølge nå, men dette kameraet kan også ta 1200 bilder i sekundet for virkelig slow motion (dvs - man kan endelig filme et nys og le av det etterpå). Jeg må vel si meg lett imponert over disse spesifikasjonene.

Og samtidig trøste meg med at et profesjonelt speilreflekskamera fortsatt vil gi bilder med overlegne tekniske kvaliteter. Hvis du først klarer å fange øyeblikket…

Hva gjør man når en ny iPod kommer i hus? Jo, man finner nye måter å bruke den på. Så herved presenteres, til ære for begge mine lesere, en helt ny podcast! Ideen er først og fremst å presentere bildeserier jeg har laget (det er mange av dem!) og kanskje noen videosnutter. De første seriene er fra henholdsvis Hovefestivalen og Skal vi danse, så får vi se hva som dukker opp framover. Men jeg må jo rekruttere noen abonnenter!

Hva - har du ikke iPod med video, sier du…?

Jeg nevnte min nye mobil, sant? Den kan gjøre enda mer! Dvs, jeg har funnet nye måter å kombinere dens fortreffeligheter på. Stikkordet er geotagging. Nå har jeg installert programmet ShoZu på mobilen, som gjør det utrolig enkelt å sende bilder eller video hvorsomhelst, så snart de er tatt. Jeg sender dem nå til en ny bloggprofil på flickr (jeg har fortsatt min vanlige profil). Umiddelbart etter at bildet er tatt, kan jeg sende det til Flickr med et enkelt bekreftende klikk. Om ønskelig kan jeg fylle ut en beskrivelse først.

Men så, til det aller kuleste: Bildet blir automagisk geotagget! ShoZu sjekker med mobilens GPS hvor jeg befinner meg, og tagger inn koordinatene i bildet før det blir sendt. Etterpå kan jeg finne igjen bildet på et eget kart! Fantastisk.

Dette er genialt til feriebloggbruk, der en fortløpende kan se kartplasserte bilder fra der man har vært. Etterpå kan man studere den ferdig illustrerte reiseruta.

Bare synd at ferien er over for denne gang, så jeg må nøye meg med å sende geotaggede bilder fra kontoret…

Jepp, det har kommet en ny dings i hus. Den heter N95, og er min andre 3G-telefon. Skepsisen har vært stor lenge, ettersom den ikke er vakrest i butikkhylla - og dessuten ganske lubben. Men etter en tids tanketilvenning er den her! Flere av funksjonene er knyttet til mine fotoprosjekter, og det vil vise seg etter hvert hvor nyttig det blir. F.eks håper jeg på raskere sendehastighet i det nye 3,5G-nettet, den kan sende bilder fra kameraene mine og den kan selv ta akseptable bilder på 5mp. GPS´en gir muligheter for geotagging, og generelt er det kult å ha en stor skjerm å surfe på. MP3 og radio er det også. Så jeg er såre fornøyd etter den første uka! Den sluker batterier dog, så jeg har kjøpt ekstrabatteri, to ekstra ladere og en nødlader. Så da burde jeg være klar for Storåsfestivalen også

Hva gjør man med et kamera som nesten ikke er i bruk lenger? Man finner nye oppgaver til det. Så min gamle Canon EOS-1D vil fra og med i dag være en radiostyrt 1D. Det betyr ikke at det flyr rundt for seg selv og fotograferer, selv om det også hadde vært gøy, men snarere at jeg kan utløse kameraet fra steder jeg ikke kan stå selv. Bak et fotballmål, f.eks. Mine forventninger til resultatet er foreløpig moderate.

For første gang på over seks år har jeg kjøpt en PDA. Entusiasmen for den forrige dalte ganske kjapt da jeg fant ut at den ikke hadde noe fornuftig bruksområde, til tross for fargeskjerm, lyd og en bitte liten Windows. Jeg kunne notere avtaler (i farger, altså), men batteriet tok kvelden lenge før det var på tide å varsle om dem. For sikkerhet skyld ble alle data effektivt slettet hver gang.

Nå prøver jeg igjen. Jeg kan fortsatt notere avtalene mine (og fortsatt i farger), men nå kan jeg gjøre mer! Med to minnekortplasser har jeg plass til 12 samtidige gigabyte med musikk, filmer, bilder og rask. Jeg kan bruke internett i anstendig hastighet, lese bøker, bla i kart eller se film.

I praksis vil jeg nok fort gå lei av alt dette. Det virkelig kule er at jeg kan bruke PDA´en som verktøy for redigering og sending av bilder. Jeg kan la Store-Mac være hjemme og kose seg, mens Lille-Dell blir med på jobb. Det funker faktisk veldig bra, i hvert fall når det er viktig å korte ned tida fra bildet tas til det publiseres. Med full automatisering kan jeg faktisk sende bilder umiddelbart fra kameraet til hvorsomhelst. Eller hvorsomhelst kan logge inn på mitt kamera og hente det som trengs mens jeg skyter videre. I praksis ønsker jeg mer kontroll enn som så, men mulighetene er mer enn spennende.