Se så koselig vi har det på hytta! For anledningen snør det på dette 360-bildet, som du kan navigere i ved å klikke og dra med musepekeren.

Klart jeg trenger en TV-kanal. Nå er Urke.tv på lufta, med vekt på svært høy bildekvalitet og diverse nerderier. Alle opptakene er filmet med speilreflekskamera, i hovedsak Canon EOS 5D Mark II.

[viddler]27029000[/viddler]

Et pinhole-kamera har tradisjonelt vært en boks med et bitte lite hull i, der det dannes et bilde på innsiden som kan festes til en film. Prinsippet er visstnok over to tusen år gammelt.

Kvaliteten er gjerne så som så, men med et godt hull og lange lukkertider er det fint mulig å få relativt fine bilder uten å bruke objektiv.

Men kan denne teknikken også brukes på video? Ja, i hvert fall nå! Alt jeg trengte var en Canon 5D II, et kameradeksel, spiker, nål, aluminiumsfolie og litt tape.

Resultatet: Kornete, uskarpt og meningsløst. Men: Definitivt en pinhole-video!

Og så er det jo Wall-E, da.

En rekke spørsmål har meldt seg etter at Canon lanserte sitt EOS 5D Mark II den 17. september. Nå som de første ferdige eksemplarene har funnet veien til Norge, er det på tide å finne noen svar. Så her kommer mine foreløpige erfaringer, basert på kun få dagers bruk av EOS 5D Mark II (produksjonsmodell). Det er forfatteren selv som spør.

Hva er Canon EOS 5D Mark II?
Det er et 35mm fullformat digitalt speilreflekskamera med 21 megapikslers bildebrikke og full HD-video (1080p). Det er også etterkommeren til modellen EOS 5D, som kom høsten 2005.

Hva er spesielt med dette kameraet?
Det er det første speilreflekskameraet som også kan ta opp video i full HD (Nikon D90 kom rett før, men da med 720p-oppløsning). Kameraet kombinerer svært høy oppløsning med god ytelse ved høye ISO-verdier, og er relativt billig i forhold til proffmodellene.

Billig?
Vel, kamerahuset koster ca 24000 kroner. Det er billig for et proffkamera, dyrt for et entusiastkamera.

Hvor god  kvalitet er det egentlig på videoen?
Kvaliteten på videobildene er suveren, på høyde med videokameaer i svært høye prisklasser. Dette skyldes blant annet en stor bildebrikke som har høy ytelse også ved lav belysning, og muligheten for å bruke speilrefleks-optikk fra Canon. Vincent Laforet har gjennom sin kortfilm Reverie gitt et solid inntrykk av hva 5D Mark II kan yte som videokamera. På et helt annet kvalitetsnivå kan du se filmen “Reptilenes hevn“, tatt opp med makro-optikk og en litt ustø hånd i Oslo Reptilpark.

Men du har vært bekymret for lyden?
Ja, spesielt etter at NRKBeta meldte at dette var dårlige greier. Men etter å ha hørt testen fra Andreas Lunde og prøvd selv med en Røde VideoMic, konkluderer jeg foreløpig med at lyden fint holder mine kvalitetskrav. Erfaringene er rett og slett veldig gode så langt, men det må understrekes at jeg ikke har testet dette veldig grundig. Det er også slik at NRK nok har høyere kvalitetskrav på lyd enn Urke Media.Ulempen er mangel på manuell kontroll, samt at det ikke finnes noe headset-uttak som tillater å kontrollere opptaket mens det gjøres.

Det er ikke så mye manuell kontroll på videobildene heller?
Nei, dette er i hovedsak helautomagisk, noe som er suboptimalt for de som jobber profesjonelt med video. Men det er mulig å overstyre automatikken med to trinn i hver retning, og eksponeringen kan låses der man ønsker. Så det er ikke helt hjelpeløst.

Men hva med redigeringa, 1080p krever sin datamaskin?
Ja, dessverre er min gamle MacBook Pro på 2×2,16 Ghz og 2gb RAM ikke i stand til å håndtere videoen direkte uten å hakke. Foreløpig har jeg løst det ved å ta en grovredigering, og så rendre tidslinja. Deretter går det som en drøm. Her gjenstår det nok litt prøving og feiling før de gode rutinene dukker opp. Jeg har også en 8-kjerners Mac Pro, og her kan videoen redigeres direkte uten problemer. Har gjort redigering med Adobe Premiere CS3/CS4 og Final Cut Express.

Så hva synes vi om videofunksjonen, sånn totalt sett?
Først og fremst er jeg utrolig imponert over bildekvaliteten. Kvaliteten er så god at det er som å se stillbilder bevege på seg. Fullstendig fantastisk!

Det er lite å stille inn manuelt, men det funker fint for meg som foretrekker å gjøre video på en enkel måte med få feilkilder.

Autofokusen under opptak med video er såpass ustabil at selv Canon anbefaler å ikke bruke den. Her trengs det skikkelig teknologiutvikling til neste utgave, for dette er åpenbart ikke bra nok. Med lyssterk optikk, høy oppløsning og stor bildebrikke stilles det store krav for å holde motivet i fokus. Dette er min største utfordring akkurat nå. En annen utfordring er å holde kameraet stødig, og her kreves det stativ eller IS i bortimot alle situasjoner.

Lyden er jeg fornøyd med, men kunne altså ønsket utgang for headset.

Nok om video. Hva med bildekvaliteten på stillbildene?
Jeg har ikke rukket å ta veldig mange bilder, men foreløpig er inntrykkene mektige. Det mest imponerende for min del er kombinasjonen av 21 megapiksler og meget bra ytelse i lav belysning. Normalt skulle en tro at det ene gikk på bekostning av det andre, men det har det altså ikke gjort med dette kameraet.

Ja, dette kameraet kan jo stilles helt opp til 25600 ISO. Er det bare en tullete jippo?
På ingen måte. Dette kameraet kan faktisk ta brukbare (men ganske støyete) bilder helt opp til dette nivået. Men mer interessant: Helt opp til 3200 ISO er det knapt noe støy å snakke om. På 6400 ISO nærmer man seg støynivået som 40D har på 1600 ISO. Her kan du se en enkel sammenligning mellom 40D, 1D Mark III og 5D Mark II på 3200 ISO:

5D Mark II har også et par ekstra gir:

(Utsnittene er gjort fra den store kløveren i bildet lenger oppe. Alle bildene er identisk raw-behandlet med “Standard” som Picture Style. Bildene fra 5D Mark II er nedskalert  for å vise ytelse ved samme utsnitt)

I praksis betyr dette at det er mulig å ta bilder man ikke kunne ta før. 1600 ISO er bra som noe annet, og 3200 gir flotte resultater uten skjemmende støy. 6400 er den “nye 1600 ISO”, man godtar ørlite støy for å få det gode bildet. 12600 og 25600 gir mulighet til å få tatt bildene som før ikke var mulige. Eirik Solheim har også gjort et par interessante ISO-tester.

En annen praktisk følge med høy ISO-ytelse er at en i prinsippet kan bruke optikk med lavere lysstyrke. På 400mm-optikk utgjør to blendere en prisforskjell på 56 000 kroner (400mm f/5.6 vs. 400 mm f/2.8).

Noen annet?
Noen små gummiskjøter gjør 5D Mark II mer værsikkert enn forgjengeren. Sammen med den lette vekta og enorme tekniske ytelsen er dette et diskret kamera med fantastiske egenskaper.

Snart, håper jeg, kan jeg endelig ta med en Canon EOS 5D Mark II hjem. Det ble bestilt på lanseringsdagen, og skulle komme i november en gang. Kan ikke være lenge til nå, vel?

I mellomtiden funderer jeg litt på hva som ellers trengs. Vertikalgrep og ekstra batterier er bestilt. Men dette er jo et videokamera også, hva med lyden? Ting tyder på at 5D II ikke er noen vinner på lydkvalitet, men jeg håper fortsatt at det skal duge for mitt bruk (spes web-TV). På den foreløpige handlelista står derfor følgende:

* En enkel, ekstern mic til hot shoe-bruk og med minijack.
* En overgang fra XLR til minijack, så jeg kan bruke håndholdt mic og evt annet utstyr.

Hvilke merker eller systemer som duger, har jeg egentlig ingen idé om. Ellers har jeg en ganske OK lydopptaker, og lurer litt på om jeg enkelt kan synce inn denne lyden i redigeringsprosessen. Hva gjør man da, bruker en klapper liksom?

Har virkelig ikke peiling på lyd, men kanskje du har noen tips?

Det er ikke veldig lenge siden sist det kom et nytt kamera i hus, den gang et Canon EOS 40D. Det var slett ikke noe dårlig kjøp heller, på festivalene i sommer ble det brukt minst like ofte som 1D´ene. Størrelsen og Zigview-støtten ga rom for helt nye bilder, ikke minst 360-graders konsertbilder. Kort sagt er jeg superfornøyd!

Men nå er det kommet noe nytt, vettu…

Canon EOS 5D Mark II kan stort sett gjøre alt 40D kan, og i tillegg:

• Filme video i 1080p, dvs full progressiv HD
• Fotografere stills på 21 megapiksler i fullformat
• Skru ISO-verdien helt opp til 25600

Dette kan vel rett og slett erstatte 40D´en og videokameraet mitt, et Sony HVR-A1…?

Det vil si, en likeverdig erstatning vil det ikke kunne bli. 40D er et raskere kamera enn 5D II, og Sony HVR-A1 har langt flere videofunksjoner. Det er også ting som tyder
på at 5D Mark II har trøbbel med lydkvaliteten.

Likevel: 5D Mark II betyr bedre bildekvalitet, nye foto- og videomuligheter, raskere arbeidsflyt og et kamera mindre i baggen. Dette er for meg tunge argumenter.

Så det er vel en viss sjanse for at 5D Mark II allerede er bestilt, og at det snart blir høstsalg i Urke Media.

Ting i hylla som ligger tynt an:

• Canon EOS 40D, med vertikalgrep og ekstra batteri
• Sony HVR-A1, liten og proff HDV med vidvinkelforsats, ekstern mic, stor motlysblender og tre batterier.
• Ting jeg aldri har brukt, som den store Canon CPS-fotobaggen og GPS-taggedingsen fra Sony

Kanskje de finner et nytt hjem etter hvert…?

Jeg hadde hørt rykter om denne fine kulturelle spaserturen,  langs en fakkelopplyst sti nedover Akerselva rundt høstjevndøgn.  Derfor hadde jeg ventet å møte på folk rett som det var nedover stien fra Brekkedammen.

Og folk møtte vi, faktisk tusenvis av dem. Det var rett og slett trengsel store deler av veien, men like fullt var atmosfæren avslappet og stemninga god. For vi hadde det ikke travelt.

Faktisk brukte vi så mye tid nedover at faklene var slukket og vaflene solgt da vi passerte Kuba. Men vi gikk videre likevel, og rakk fint den siste banen hjem fra Grønland. Og i dag sitter jeg hjemme med vond hals og tvilsom allmenntilstand.

De kulturelle innslagene ser du klipp fra i videoen over. Klippene er fanget med Nikon D90, en speilrefleks med videomuligheter som Nikon har vært snille å låne meg.

En landskamp i fotball framstår som alt annet enn vennskapelig når den pågår, noe som synes spesielt godt når man sitter bare noen meter unna. Det knuffes, dyttes, kjeftes og sparkes. Temperaturen er høy når mye står på spill.

Så også da Norge møtte Island i helga, og Steffen Iversen mente han burde hatt straffe. Hermann Hreidarsson var relativt uenig, og glosene fløy friskt over Ullevål-matta. 

Men da dommeren blåste i fløyta noen minutter senere, ble Hreidarsson klemt og alt ble glemt. Er det ikke fabelaktig?

NRKbeta rapporterer fra Convergence 08, der de snakker om sammensmeltingen mellom stillbilder, lyd og video på nettet. Det skjer mye spennende der ute, og de som kjenner meg vet at dette er noe jeg er mer enn normalt opptatt av.

Siden jeg for et år siden rapporterte fra Hovefestivalen med en egen Soundslides-presentasjon på Dagbladet.no (som for øvrig fikk et lengre innslag på NRK P3 jeg ikke akter å referere fra), har det skjedd en del på området også i Norge. Med Hove-rapporten var Dagbladet.no helt i front blant de store nettavisene, og har siden publisert omtrent 30 Soundslides-presentasjoner. Men VG Nett og Aftenposten har kommet meget sterkt tilbake. Begge har nå egne multimediaseksjoner.

Fortsatt savner jeg de store og viktige reportasjene, der lukt og smak bidrar til å fortelle historiene på en engasjerende måte. Her er det mye å hente for de norske aktørene, som kanskje fortsatt tenker mest på enten video eller papirformatet. Men jeg vet at Soundslides er noe mange fotografer er opptatt av å lære nå, og jeg gleder meg til å se flere gode resultater i de norske nettavisene.

Som deltidsfotograf har jeg begrensede muligheter til å bedrive langsiktige reportasjeprosjekter. Men det kommer garantert flere Soundslides-rapporter fra denne kanten, og ikke minst: Helt nye måter å forteller historier på.

For det er ingen grunn til å stoppe ved Soundslides, som i prinsippet er digital multimediapresentasjon i sin enkleste form. Med 360-gradersbilder for eksempel, står betrakteren midt i situasjonen. Du kan oppleve den kongelige åpningen av operaen, eller stå på Ullevål-matta og synge med på nasjonalsangen.

Zoom-bilder er et annet konsept jeg har brukt med hell. Før var papir formatet som gjaldt for de store bildene, med dette har nettet overtatt rollen. For det trengs en stor vegg for å kunne trykke et gigapikselbilde med tilnærmet samme oppløsning som du enkelt kan se på dataskjermen din.

En naturlig tanke videre er å kombinere teknologiene, eksempelvis ved å lage video eller gigapikselbilder i 360 grader. Teknologien og mulighetene finnes allerede, og kan fint brukes journalistisk. Men foreløpig er kanskje gimmick-effekten større enn nytteverdien. Til tross for dette (eller derfor, egentlig) vil jeg fortsette å finne nye og spennende innfallsvinkler på digital historiefortelling. For det som begynner som en gimmick, vil senere kunne utvikle seg og heve reportasjejournalistikken til nye høyder.

Derfor håper jeg at også de etablerte fotografene ser de nye mulighetene, og utnytter dem. For det har aldri vært mer spennende tider for en fotojournalist enn akkurat nå.

I dag kjøpte jeg et nytt kamera, Canon EOS 40D. Og det kan synes litt råflott, all den tid jeg har to store kamerahus fra før. Likevel fyller det mitt fremste kriterium for innkjøp av nytt utstyr: Det kan hjelpe meg til å ta flere gode bilder! Og mitt nest fremste kriterium: Det er moro!

Hva kan så 40D som ikke det langt dyrere 1D Mark III kan? Jo:

- Det er mer diskret, og kan tas med på ferie og familieselskaper uten at alle smilene stivner av kameraskrekk.
- Det er lettere, og ofte mer praktisk til å ta feks panorama-bilder
- Det har høyere pikseltetthet, og dermed lengre rekkevidde på samme brennvidde. Kan også bidra til større oppløsning på gigapikselbilder.
- Det kan bruke EF-S-objektiver (som jeg riktignok ikke har noen av, men likevel!)
- Det kan tas med på tur, fordi det er lettere. Og ikke fullt så dyrt å ødelegge.
- Det fungerer som et tredje kamerahus til feks remote, fotball og backup.

Og ikke minst: Det fungerer med Zigview!

Zigview er rett og slett det Live View burde vært – en live visningsskjerm som er vippbar og fungerer med full autofokuskapasitet. Og det fungerer til nesten alle speilreflekskameraer! Unntaket er EOS-1D Mark III, som jeg kjøpte det til. Så derfor har jeg faktisk hatt Zigview i et år uten å kunne bruke det. Men nå er det slutt på den vonde tiden!

Skal nok komme tilbake med noen erfaringer etter hvert, ikke minst fra sommerens festivaler. Det skal bli moro!