(Foto: NASA)

I går ble jeg offisielt fotograf, og min egen arbeidsgiver. Det har vært en tøff beslutning å ta, for det er ikke gitt for alle å lykkes med nyskaping i finanskrisetider. Samtidig har jeg økonomiske forpliktelser som krever inntekter fra første dag.

Når jeg likevel satser på dette er det fordi jeg mener å ha gode forutsetninger for å lykkes:

• Jeg starter opp nøkternt, med eksisterende utstyr og hjemmekontor
• De første oppdragsgiverne er allerede på plass.
• Jeg har gode faglige forutsetninger for å skape noe bra på web, og samtidig realistiske forventninger til inntjening.
• Mitt personlige og profesjonelle nettverk har vist seg å være svært gode støttespillere.
• Dette er noe jeg brenner for, hver dag!

Jeg må igjen si takk til alle dere som ga meg så fantastisk respons på gårsdagens bloggpost, til slutt hadde jeg fått over 100 tilbakemeldinger! Det forteller meg med all mulig tydelighet at jeg ikke er alene om dette, og at mange ønsker at jeg skal lykkes. Så nå sitter jeg her, varm om hjertet og full av pågangsmot.

Framover har jeg tenkt å dele litt av prosessen videre med dere, her på bloggen og på Twitter. Samtidig håper jeg å kunne få litt tilbakemeldinger og hjelp underveis, slik at dette kan bli noe stort og bra!

Faktisk har jeg noen spørsmål allerede:

Ganske snart vil jeg ha behov for en ny regnskapsfører, og generelt en del hjelp til å starte opp en bitte liten bedrift. Kjenner du til noen som gjør dette rimelig og har god personlig oppfølging?

Er det noen bøker, kurs eller lignende jeg absolutt burde få med meg i denne fasen?

Og til slutt: Jeg vurderer å snakke med Innovasjon Norge for oppstartsstøtte. Har du noen erfaringer med dem, eller vet om andre støtteordninger?

Jeg setter stor pris på alle delte erfaringer!

Siden jobben min forsvant i vår har jeg brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal bruke arbeidsressursene mine i årene framover.

Drømmen har vært å kunne bruke mest mulig av det jeg har lært gjennom 10 år som portalsjef, seks år som frilans nettfotograf og som journalist på nittitallet til å utvikle bildejournalistikken og den visuelle historiefortellingen. I hvert fall noen små skritt om gangen.

Samtidig har jeg ønsket en rimelig trygg inntekt for meg og familien, spesielt siden vi for sikkerhets skyld kjøpte rekkehus bare et par måneder før jobben forsvant.

Problemet var at det ikke fantes noen stillinger for eksperimentelle nettfotografer. Jeg har riktignok blitt invitert eller invitert meg selv til flere av de største mediebedriftene for å diskutere mulighetene. Interessen har vært til dels stor, men budsjettene desto mindre.

Når høsten nå er på vei og sluttpakken er tom, kan jeg med skrekkblandet entusiasme melde følgende:

Nå skaper jeg min egen arbeidsplass!

Det betyr at jeg umiddelbart trapper opp jobbinga som frilansfotograf, såpass at jeg kan leve av det. Jeg satser spesielt på nettfoto og de spesielle mulighetene som ligger i mediet, men også trykte bilder. De siste ukene har jeg jobbet mye for Dagbladet både på nett og papir.

Samtidig skal jeg raskt bygge opp Gigapix.no til noe nytt og større. Det som hittil har vært et sideprosjekt vil bli den profesjonelle plattformen for all virksomheten min. I sentrum står en ny blogg og mye visuelt innhold, salg av bilder og forhåpentligvis andre mennesker som er like fotonerdete som meg.

Jeg håper å kunne bygge opp noe stort og bra, men begynner med bare meg selv og det jeg kan.

Det vil si – jeg er ikke akkurat alene!

Det føles veldig godt med støtten fra familien og spesielt samboeren min. Dessuten har all kunnskapen, varmen, hjelpsomheten og skrytet fra venner og ukjente på Twitter vært helt avgjørende for at jeg tør sette igang med et prosjekt som dette. Nå slipper jeg å føle meg alene om utfordringene, jeg har hundrevis av støttespillere! Flere av dere har allerede vært til uvurderlig støtte og hjelp.

Derfor vil jeg også gjøre mitt beste for å gi mye tilbake, og det hele begynner på Gigapix.no om ikke altfor mange uker.

Til da: Jeg er ledig for fotooppdrag!

Akkurat nå er Dagbladet min største oppdragsgiver, men jeg har relativt god kapasitet til ikke-konkurrerende medier og kommersielle oppdragsgivere.

Det jeg er best på er kultur (konsert, arrangementer, kjendiseri), sport og hendelsesnyheter. Kan foruten flate bilder ta 360-bilder, gigapikselbilder, Soundslides, video og diverse annet. Satser mindre på feature, portretter og studiofotografering.

Jeg har samlet 100 bilder jeg er ganske fornøyd med. Det finnes også anbefalinger, CV og linker til ting jeg har gjort.

Så spre gjerne ordet om at det er en nettfotograf i byen, ta kontakt hvis du har et oppdrag eller idé og tenk på meg neste gang du trenger spreke bilder!

Utsikt over Trondheim

Noen ganger er folk rett og slett fantastiske. Denne uka kjørte jeg alene fra Stokmarknes til Oslo, og tenkte ta noen gigapikselbilder på veien. Så jeg spurte folkene mine på Twitter om noen tips.

Det fikk jeg! Og jeg fikk ikke bare tips, jeg fikk hjelp til alt mulig praktisk underveis. Hattemaker sendte meg til Narvikfjellet, med en flott utsikt over byen og fjellene. Leifole hadde ikke bare forslag til utsiktspunkt i Bodø, han stilte rett og slett opp som selskap og bærehjelp! Det ble et riktig hyggelig møte med en trivelig kar. Og hvis jeg ikke var fornøyd med bildene vi tok ved midnatt, kunne han gjerne stille grytidlig dagen etterpå for ny fjelltur!

Da jeg hadde problemer med hotellbestillinga i Bodø kom det straks tilbud om privat overnatting. I etterkant kom det både lovnad om bedring og ønske om god sommer fra Choice-sjef PetterStordalen.

De 666 kilometerne videre til Hell ble en lang transportetappe, men hver gang jeg tok en pause ventet det hyggelige tweets og innspill. I Mosjøen fikk jeg middagstips, og underveis jobbet stiangd med å skaffe meg militær kjøretilatelse til Gråkallen dagen etterpå.

For neste dag var det Trondheim som sto for tur. Stiangd hadde altså formidlet kontakt med militæret på stedet, representert ved den hyggelige og hjelpsomme offiseren Tor Kvernø. Han ordnet med transport og tillatelser, og ble selv med til Gråkallen der jeg tok et utsiktsbilde over Trondheim og området rundt. Han viste seg å være interessert i både foto og panoramabilder, så vi fikk en bra fotoprat underveis.

I Trondheim fikk jeg dessuten massevis av andre gode tips og invitasjoner – både til fjelltopper, private hjem og hustak i sentrum. Hesttroa7 hjalp meg med kontaktpersoner til Tyholttårnet, som riktignok ikke var tilgjengelige akkurat da jeg var der. Det endte med at jeg bestilte en burger på den roterende Egon-restauranten på toppen. Der tok jeg bilder mellom hver bit! (Vet ikke helt om resultatet blir like bra som opplevelsen, dog.)

Nå sitter jeg endelig i Oslo, lett overveldet over all responsen og hjelpen jeg fikk på turen. Det er utrolig flott at det finnes så mange fine og hjelpsomme folk omkring!

Så herved: En hyllest til dere på Twitter som hjalp meg på turen:

stiangd
ninaei
idaaa
sveinhal
tonyisme
hesttroa7
aslakr
veronerd
IdaAmin
ingolfzp
leifole
PetterStordalen
svendah
EspenAntonsen
kubonde
Suongir
simenaf
paul_skeie
hattemaker
bente_sa
stromsnes
stiaand
pr0nin
throndsen
beatesorum
berntoluf
christianmaske og
kagh!

Og en liten hilsen til alle dere som bare sa hyggelige ting underveis også. Dere gjorde turen min mye bedre!

De store bildene fra turen kommer ikke før om noen uker, men jeg legger ut noen miniversjoner i dette albumet på Expono.

Det er vel ikke nødvendig å si at det er vemodig å slutte i en jobb jeg har hatt i ti år, fra den gang det het Dagbladet :start, jeg var eneste ansatte og inntektene var basert på oppringt internett. Men finanskrisen krever sitt, og det er flere enn meg som rammes i disse dager. Det er egentlig ikke mer å dvele over.

Nå gjelder det å finne ut hvor veien skal gå videre.

Jobben i Start.no har gitt svært mange nyttige erfaringer rundt å drive et stort nettsted. Om teknologien, brukerne, samarbeid, markedet og hva som funker og ikke funker. Sosiale medier. Og ikke minst: Skjønne hvordan en programmerer virker. På akkurat dette området blir man dessverre ikke utlært på ti år.

Samtidig er Start.no langt fra det eneste jeg har drevet med de siste årene. Som frilansfotograf har jeg hatt hundrevis av bilder på trykk i Dagbladet, og enda flere på Dagbladet.no. Ved å blande foto og tekno har jeg gjort en hel del ting som var og fortsatt er nytt i norsk fotojournalistikk:

* Laget redaksjonelle 360-bilder, f.eks av Opera-åpningen
* Sydd sammen flere bilder til et veldig stort, som f.eks på The Gathering i 2008 eller fra helikopter under rasulykken i Ålesund
* Testet, omtalt og presentert 360-graders gigapikselbilder tatt med en fotorobot
* Laget Soundslides-reportasjer med lyd og bilder, feks fra Hovefestivalen
* Koblet sammen kamera og sendeutstyr, og sendt bilder hjem umiddelbart etter at de er tatt
* Brukt ekstern skjerm og stativ for å ta konsertbilder ved høye scenekanter
* Filmet og fotografert med samme speilreflekskamera (5DII) på nyhetsreportasjer

Mye av dette har senere blitt gjort av andre, ikke minst har VG og Aftenposten begynt å satse på Soundslides og annen multimedia. Internasjonalt er tendensen enda tydeligere. Journalistikken utvikler seg, vi har fått nye muligheter til å fortelle de gode historiene. Det gjelder bare å lære seg verktøyene og bruke dem riktig. Derfor har jeg også blitt kontaktet av mange norske fotojournalister som ønsker å være med når fotojournalistikken formes på nytt. Det siste prosjektet mitt innen nettfoto, Gigapix.no, har fått enorm respons.

Nettfotojournalistikk er altså en opplagt karrieremulighet. Ikke fordi jeg tar fantastiske bilder, men fordi jeg kan ta journalistikken noen steg videre. Faktisk kan du Google “Fotojournalistikkens fremtid” og finne mitt navn øverst

Yrkeslivet mitt startet for øvrig som skrivende journalist, og min første faste jobb var i Vesteraalens Avis for 13 år siden (tid flyr). Med noen års medieutdanning både før og etterpå har jeg en grei journalistisk bakgrunn.

Her ligger det mange muligheter, altså. Selv om tidene åpenbart er vanskelige for mediebransjen, er det nettopp nå det er viktig å satse på den framtidsrettede kompetansen.

Noe sier meg at en kombo av nett, nerderier, foto og journalistikk hadde vært det perfekte akkurat nå. I et miljø med stort rom for eksperimentering og utvikling. Men jeg utelukker foreløpig ingenting, og nå skal jeg bruke tiden godt framover til å utforske mulighetene.

Dette skal bli veldig spennende!

Se så koselig vi har det på hytta! For anledningen snør det på dette 360-bildet, som du kan navigere i ved å klikke og dra med musepekeren.

Ingen feirer jul helt som Tivoli i København. Julenisser, verdens beste godterier og et mylder av juleglade mennesker. I år kan du hver time oppleve et spektakulært lysshow, kalt Tivoli lluminationer.

Dette har jeg selvsagt filmet!

Jeg hadde hørt rykter om denne fine kulturelle spaserturen,  langs en fakkelopplyst sti nedover Akerselva rundt høstjevndøgn.  Derfor hadde jeg ventet å møte på folk rett som det var nedover stien fra Brekkedammen.

Og folk møtte vi, faktisk tusenvis av dem. Det var rett og slett trengsel store deler av veien, men like fullt var atmosfæren avslappet og stemninga god. For vi hadde det ikke travelt.

Faktisk brukte vi så mye tid nedover at faklene var slukket og vaflene solgt da vi passerte Kuba. Men vi gikk videre likevel, og rakk fint den siste banen hjem fra Grønland. Og i dag sitter jeg hjemme med vond hals og tvilsom allmenntilstand.

De kulturelle innslagene ser du klipp fra i videoen over. Klippene er fanget med Nikon D90, en speilrefleks med videomuligheter som Nikon har vært snille å låne meg.

Så også da Norge møtte Island i helga, og Steffen Iversen mente han burde hatt straffe. Hermann Hreidarsson var relativt uenig, og glosene fløy friskt over Ullevål-matta. 

Men da dommeren blåste i fløyta noen minutter senere, ble Hreidarsson klemt og alt ble glemt. Er det ikke fabelaktig?

På snowboard. Under nasjonalsangen. I Holmenkollen. Er det ikke fabelaktig?

Hittil har jeg bare vært moderat opptatt av microbloggetjenesten Twitter, som gir deg 140 tegn på å forklare verden hva du driver med akkurat nå. For man gjør jo i prinsippet det samme på Facebook? Der er dessuten de fleste man kjenner, et ikke ubetydelig poeng.

Men i dag gjør jeg likevel som Obama, og sender mine tweets til verden. Spørsmålet nå er – hvem lytter? Kjenner jeg i det hele tatt noen på Twitter?

Inntil jeg finner det ut, er det alltids moro å se hva folk gjør ellers i verden, på TwitterVision.