Siden jobben min forsvant i vår har jeg brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal bruke arbeidsressursene mine i årene framover.

Drømmen har vært å kunne bruke mest mulig av det jeg har lært gjennom 10 år som portalsjef, seks år som frilans nettfotograf og som journalist på nittitallet til å utvikle bildejournalistikken og den visuelle historiefortellingen. I hvert fall noen små skritt om gangen.

Samtidig har jeg ønsket en rimelig trygg inntekt for meg og familien, spesielt siden vi for sikkerhets skyld kjøpte rekkehus bare et par måneder før jobben forsvant.

Problemet var at det ikke fantes noen stillinger for eksperimentelle nettfotografer. Jeg har riktignok blitt invitert eller invitert meg selv til flere av de største mediebedriftene for å diskutere mulighetene. Interessen har vært til dels stor, men budsjettene desto mindre.

Når høsten nå er på vei og sluttpakken er tom, kan jeg med skrekkblandet entusiasme melde følgende:

Nå skaper jeg min egen arbeidsplass!

Det betyr at jeg umiddelbart trapper opp jobbinga som frilansfotograf, såpass at jeg kan leve av det. Jeg satser spesielt på nettfoto og de spesielle mulighetene som ligger i mediet, men også trykte bilder. De siste ukene har jeg jobbet mye for Dagbladet både på nett og papir.

Samtidig skal jeg raskt bygge opp Gigapix.no til noe nytt og større. Det som hittil har vært et sideprosjekt vil bli den profesjonelle plattformen for all virksomheten min. I sentrum står en ny blogg og mye visuelt innhold, salg av bilder og forhåpentligvis andre mennesker som er like fotonerdete som meg.

Jeg håper å kunne bygge opp noe stort og bra, men begynner med bare meg selv og det jeg kan.

Det vil si – jeg er ikke akkurat alene!

Det føles veldig godt med støtten fra familien og spesielt samboeren min. Dessuten har all kunnskapen, varmen, hjelpsomheten og skrytet fra venner og ukjente på Twitter vært helt avgjørende for at jeg tør sette igang med et prosjekt som dette. Nå slipper jeg å føle meg alene om utfordringene, jeg har hundrevis av støttespillere! Flere av dere har allerede vært til uvurderlig støtte og hjelp.

Derfor vil jeg også gjøre mitt beste for å gi mye tilbake, og det hele begynner på Gigapix.no om ikke altfor mange uker.

Til da: Jeg er ledig for fotooppdrag!

Akkurat nå er Dagbladet min største oppdragsgiver, men jeg har relativt god kapasitet til ikke-konkurrerende medier og kommersielle oppdragsgivere.

Det jeg er best på er kultur (konsert, arrangementer, kjendiseri), sport og hendelsesnyheter. Kan foruten flate bilder ta 360-bilder, gigapikselbilder, Soundslides, video og diverse annet. Satser mindre på feature, portretter og studiofotografering.

Jeg har samlet 100 bilder jeg er ganske fornøyd med. Det finnes også anbefalinger, CV og linker til ting jeg har gjort.

Så spre gjerne ordet om at det er en nettfotograf i byen, ta kontakt hvis du har et oppdrag eller idé og tenk på meg neste gang du trenger spreke bilder!

Det er vel ikke nødvendig å si at det er vemodig å slutte i en jobb jeg har hatt i ti år, fra den gang det het Dagbladet :start, jeg var eneste ansatte og inntektene var basert på oppringt internett. Men finanskrisen krever sitt, og det er flere enn meg som rammes i disse dager. Det er egentlig ikke mer å dvele over.

Nå gjelder det å finne ut hvor veien skal gå videre.

Jobben i Start.no har gitt svært mange nyttige erfaringer rundt å drive et stort nettsted. Om teknologien, brukerne, samarbeid, markedet og hva som funker og ikke funker. Sosiale medier. Og ikke minst: Skjønne hvordan en programmerer virker. På akkurat dette området blir man dessverre ikke utlært på ti år.

Samtidig er Start.no langt fra det eneste jeg har drevet med de siste årene. Som frilansfotograf har jeg hatt hundrevis av bilder på trykk i Dagbladet, og enda flere på Dagbladet.no. Ved å blande foto og tekno har jeg gjort en hel del ting som var og fortsatt er nytt i norsk fotojournalistikk:

* Laget redaksjonelle 360-bilder, f.eks av Opera-åpningen
* Sydd sammen flere bilder til et veldig stort, som f.eks på The Gathering i 2008 eller fra helikopter under rasulykken i Ålesund
* Testet, omtalt og presentert 360-graders gigapikselbilder tatt med en fotorobot
* Laget Soundslides-reportasjer med lyd og bilder, feks fra Hovefestivalen
* Koblet sammen kamera og sendeutstyr, og sendt bilder hjem umiddelbart etter at de er tatt
* Brukt ekstern skjerm og stativ for å ta konsertbilder ved høye scenekanter
* Filmet og fotografert med samme speilreflekskamera (5DII) på nyhetsreportasjer

Mye av dette har senere blitt gjort av andre, ikke minst har VG og Aftenposten begynt å satse på Soundslides og annen multimedia. Internasjonalt er tendensen enda tydeligere. Journalistikken utvikler seg, vi har fått nye muligheter til å fortelle de gode historiene. Det gjelder bare å lære seg verktøyene og bruke dem riktig. Derfor har jeg også blitt kontaktet av mange norske fotojournalister som ønsker å være med når fotojournalistikken formes på nytt. Det siste prosjektet mitt innen nettfoto, Gigapix.no, har fått enorm respons.

Nettfotojournalistikk er altså en opplagt karrieremulighet. Ikke fordi jeg tar fantastiske bilder, men fordi jeg kan ta journalistikken noen steg videre. Faktisk kan du Google “Fotojournalistikkens fremtid” og finne mitt navn øverst

Yrkeslivet mitt startet for øvrig som skrivende journalist, og min første faste jobb var i Vesteraalens Avis for 13 år siden (tid flyr). Med noen års medieutdanning både før og etterpå har jeg en grei journalistisk bakgrunn.

Her ligger det mange muligheter, altså. Selv om tidene åpenbart er vanskelige for mediebransjen, er det nettopp nå det er viktig å satse på den framtidsrettede kompetansen.

Noe sier meg at en kombo av nett, nerderier, foto og journalistikk hadde vært det perfekte akkurat nå. I et miljø med stort rom for eksperimentering og utvikling. Men jeg utelukker foreløpig ingenting, og nå skal jeg bruke tiden godt framover til å utforske mulighetene.

Dette skal bli veldig spennende!

Se så koselig vi har det på hytta! For anledningen snør det på dette 360-bildet, som du kan navigere i ved å klikke og dra med musepekeren.

NRKbeta rapporterer fra Convergence 08, der de snakker om sammensmeltingen mellom stillbilder, lyd og video på nettet. Det skjer mye spennende der ute, og de som kjenner meg vet at dette er noe jeg er mer enn normalt opptatt av.

Siden jeg for et år siden rapporterte fra Hovefestivalen med en egen Soundslides-presentasjon på Dagbladet.no (som for øvrig fikk et lengre innslag på NRK P3 jeg ikke akter å referere fra), har det skjedd en del på området også i Norge. Med Hove-rapporten var Dagbladet.no helt i front blant de store nettavisene, og har siden publisert omtrent 30 Soundslides-presentasjoner. Men VG Nett og Aftenposten har kommet meget sterkt tilbake. Begge har nå egne multimediaseksjoner.

Fortsatt savner jeg de store og viktige reportasjene, der lukt og smak bidrar til å fortelle historiene på en engasjerende måte. Her er det mye å hente for de norske aktørene, som kanskje fortsatt tenker mest på enten video eller papirformatet. Men jeg vet at Soundslides er noe mange fotografer er opptatt av å lære nå, og jeg gleder meg til å se flere gode resultater i de norske nettavisene.

Som deltidsfotograf har jeg begrensede muligheter til å bedrive langsiktige reportasjeprosjekter. Men det kommer garantert flere Soundslides-rapporter fra denne kanten, og ikke minst: Helt nye måter å forteller historier på.

For det er ingen grunn til å stoppe ved Soundslides, som i prinsippet er digital multimediapresentasjon i sin enkleste form. Med 360-gradersbilder for eksempel, står betrakteren midt i situasjonen. Du kan oppleve den kongelige åpningen av operaen, eller stå på Ullevål-matta og synge med på nasjonalsangen.

Zoom-bilder er et annet konsept jeg har brukt med hell. Før var papir formatet som gjaldt for de store bildene, med dette har nettet overtatt rollen. For det trengs en stor vegg for å kunne trykke et gigapikselbilde med tilnærmet samme oppløsning som du enkelt kan se på dataskjermen din.

En naturlig tanke videre er å kombinere teknologiene, eksempelvis ved å lage video eller gigapikselbilder i 360 grader. Teknologien og mulighetene finnes allerede, og kan fint brukes journalistisk. Men foreløpig er kanskje gimmick-effekten større enn nytteverdien. Til tross for dette (eller derfor, egentlig) vil jeg fortsette å finne nye og spennende innfallsvinkler på digital historiefortelling. For det som begynner som en gimmick, vil senere kunne utvikle seg og heve reportasjejournalistikken til nye høyder.

Derfor håper jeg at også de etablerte fotografene ser de nye mulighetene, og utnytter dem. For det har aldri vært mer spennende tider for en fotojournalist enn akkurat nå.

Etter nøye planlegging og gjennomføring fikk jeg laget et 360-graders panoramabilde (VR-foto) fra den kongelige åpninga av operaen i Bjørvika. Først to dager før åpninga fikk jeg klarsignal til å slippe inn i salen under Kongens tale. Dermed fikk jeg tatt bildet jeg ønsket! Det vil si – egentlig er det fire fisheye-bilder som er sydd sammen til ett, og deretter vist fram som et VR-foto i Flash. En møysommelig prosess med atskillige utfordringer. Alt gikk likevel som det skulle, og bildet ble publisert på Dagbladet.no før showet var over. Dagen før hadde jeg også et VR-foto fra generalprøven.

Bildene er akkurat nå ukas “featured panorama” på velrenommerte Panoramas.dk. De har denne gangen laget en ganske snedig presentasjon, med tre panoramabilder, lyd og bildegalleri. Her finner du hele pakka.