(Foto: NASA)

I går ble jeg offisielt fotograf, og min egen arbeidsgiver. Det har vært en tøff beslutning å ta, for det er ikke gitt for alle å lykkes med nyskaping i finanskrisetider. Samtidig har jeg økonomiske forpliktelser som krever inntekter fra første dag.

Når jeg likevel satser på dette er det fordi jeg mener å ha gode forutsetninger for å lykkes:

• Jeg starter opp nøkternt, med eksisterende utstyr og hjemmekontor
• De første oppdragsgiverne er allerede på plass.
• Jeg har gode faglige forutsetninger for å skape noe bra på web, og samtidig realistiske forventninger til inntjening.
• Mitt personlige og profesjonelle nettverk har vist seg å være svært gode støttespillere.
• Dette er noe jeg brenner for, hver dag!

Jeg må igjen si takk til alle dere som ga meg så fantastisk respons på gårsdagens bloggpost, til slutt hadde jeg fått over 100 tilbakemeldinger! Det forteller meg med all mulig tydelighet at jeg ikke er alene om dette, og at mange ønsker at jeg skal lykkes. Så nå sitter jeg her, varm om hjertet og full av pågangsmot.

Framover har jeg tenkt å dele litt av prosessen videre med dere, her på bloggen og på Twitter. Samtidig håper jeg å kunne få litt tilbakemeldinger og hjelp underveis, slik at dette kan bli noe stort og bra!

Faktisk har jeg noen spørsmål allerede:

Ganske snart vil jeg ha behov for en ny regnskapsfører, og generelt en del hjelp til å starte opp en bitte liten bedrift. Kjenner du til noen som gjør dette rimelig og har god personlig oppfølging?

Er det noen bøker, kurs eller lignende jeg absolutt burde få med meg i denne fasen?

Og til slutt: Jeg vurderer å snakke med Innovasjon Norge for oppstartsstøtte. Har du noen erfaringer med dem, eller vet om andre støtteordninger?

Jeg setter stor pris på alle delte erfaringer!

Siden jobben min forsvant i vår har jeg brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal bruke arbeidsressursene mine i årene framover.

Drømmen har vært å kunne bruke mest mulig av det jeg har lært gjennom 10 år som portalsjef, seks år som frilans nettfotograf og som journalist på nittitallet til å utvikle bildejournalistikken og den visuelle historiefortellingen. I hvert fall noen små skritt om gangen.

Samtidig har jeg ønsket en rimelig trygg inntekt for meg og familien, spesielt siden vi for sikkerhets skyld kjøpte rekkehus bare et par måneder før jobben forsvant.

Problemet var at det ikke fantes noen stillinger for eksperimentelle nettfotografer. Jeg har riktignok blitt invitert eller invitert meg selv til flere av de største mediebedriftene for å diskutere mulighetene. Interessen har vært til dels stor, men budsjettene desto mindre.

Når høsten nå er på vei og sluttpakken er tom, kan jeg med skrekkblandet entusiasme melde følgende:

Nå skaper jeg min egen arbeidsplass!

Det betyr at jeg umiddelbart trapper opp jobbinga som frilansfotograf, såpass at jeg kan leve av det. Jeg satser spesielt på nettfoto og de spesielle mulighetene som ligger i mediet, men også trykte bilder. De siste ukene har jeg jobbet mye for Dagbladet både på nett og papir.

Samtidig skal jeg raskt bygge opp Gigapix.no til noe nytt og større. Det som hittil har vært et sideprosjekt vil bli den profesjonelle plattformen for all virksomheten min. I sentrum står en ny blogg og mye visuelt innhold, salg av bilder og forhåpentligvis andre mennesker som er like fotonerdete som meg.

Jeg håper å kunne bygge opp noe stort og bra, men begynner med bare meg selv og det jeg kan.

Det vil si – jeg er ikke akkurat alene!

Det føles veldig godt med støtten fra familien og spesielt samboeren min. Dessuten har all kunnskapen, varmen, hjelpsomheten og skrytet fra venner og ukjente på Twitter vært helt avgjørende for at jeg tør sette igang med et prosjekt som dette. Nå slipper jeg å føle meg alene om utfordringene, jeg har hundrevis av støttespillere! Flere av dere har allerede vært til uvurderlig støtte og hjelp.

Derfor vil jeg også gjøre mitt beste for å gi mye tilbake, og det hele begynner på Gigapix.no om ikke altfor mange uker.

Til da: Jeg er ledig for fotooppdrag!

Akkurat nå er Dagbladet min største oppdragsgiver, men jeg har relativt god kapasitet til ikke-konkurrerende medier og kommersielle oppdragsgivere.

Det jeg er best på er kultur (konsert, arrangementer, kjendiseri), sport og hendelsesnyheter. Kan foruten flate bilder ta 360-bilder, gigapikselbilder, Soundslides, video og diverse annet. Satser mindre på feature, portretter og studiofotografering.

Jeg har samlet 100 bilder jeg er ganske fornøyd med. Det finnes også anbefalinger, CV og linker til ting jeg har gjort.

Så spre gjerne ordet om at det er en nettfotograf i byen, ta kontakt hvis du har et oppdrag eller idé og tenk på meg neste gang du trenger spreke bilder!

Det er vel ikke nødvendig å si at det er vemodig å slutte i en jobb jeg har hatt i ti år, fra den gang det het Dagbladet :start, jeg var eneste ansatte og inntektene var basert på oppringt internett. Men finanskrisen krever sitt, og det er flere enn meg som rammes i disse dager. Det er egentlig ikke mer å dvele over.

Nå gjelder det å finne ut hvor veien skal gå videre.

Jobben i Start.no har gitt svært mange nyttige erfaringer rundt å drive et stort nettsted. Om teknologien, brukerne, samarbeid, markedet og hva som funker og ikke funker. Sosiale medier. Og ikke minst: Skjønne hvordan en programmerer virker. På akkurat dette området blir man dessverre ikke utlært på ti år.

Samtidig er Start.no langt fra det eneste jeg har drevet med de siste årene. Som frilansfotograf har jeg hatt hundrevis av bilder på trykk i Dagbladet, og enda flere på Dagbladet.no. Ved å blande foto og tekno har jeg gjort en hel del ting som var og fortsatt er nytt i norsk fotojournalistikk:

* Laget redaksjonelle 360-bilder, f.eks av Opera-åpningen
* Sydd sammen flere bilder til et veldig stort, som f.eks på The Gathering i 2008 eller fra helikopter under rasulykken i Ålesund
* Testet, omtalt og presentert 360-graders gigapikselbilder tatt med en fotorobot
* Laget Soundslides-reportasjer med lyd og bilder, feks fra Hovefestivalen
* Koblet sammen kamera og sendeutstyr, og sendt bilder hjem umiddelbart etter at de er tatt
* Brukt ekstern skjerm og stativ for å ta konsertbilder ved høye scenekanter
* Filmet og fotografert med samme speilreflekskamera (5DII) på nyhetsreportasjer

Mye av dette har senere blitt gjort av andre, ikke minst har VG og Aftenposten begynt å satse på Soundslides og annen multimedia. Internasjonalt er tendensen enda tydeligere. Journalistikken utvikler seg, vi har fått nye muligheter til å fortelle de gode historiene. Det gjelder bare å lære seg verktøyene og bruke dem riktig. Derfor har jeg også blitt kontaktet av mange norske fotojournalister som ønsker å være med når fotojournalistikken formes på nytt. Det siste prosjektet mitt innen nettfoto, Gigapix.no, har fått enorm respons.

Nettfotojournalistikk er altså en opplagt karrieremulighet. Ikke fordi jeg tar fantastiske bilder, men fordi jeg kan ta journalistikken noen steg videre. Faktisk kan du Google “Fotojournalistikkens fremtid” og finne mitt navn øverst

Yrkeslivet mitt startet for øvrig som skrivende journalist, og min første faste jobb var i Vesteraalens Avis for 13 år siden (tid flyr). Med noen års medieutdanning både før og etterpå har jeg en grei journalistisk bakgrunn.

Her ligger det mange muligheter, altså. Selv om tidene åpenbart er vanskelige for mediebransjen, er det nettopp nå det er viktig å satse på den framtidsrettede kompetansen.

Noe sier meg at en kombo av nett, nerderier, foto og journalistikk hadde vært det perfekte akkurat nå. I et miljø med stort rom for eksperimentering og utvikling. Men jeg utelukker foreløpig ingenting, og nå skal jeg bruke tiden godt framover til å utforske mulighetene.

Dette skal bli veldig spennende!

Gigapix.no er et nettsted som må sies å være noe underrapportert på Eiriks Urkeblogg. Det ble lansert av meg for en måned siden, og har hatt noe sånt som 60 000 besøkende. Over halvparten av dem er bergensere, og kom i løpet av to dager i forrige uke!

Årsaken er dette bildet av Bergen.

Med omtale på forsidene av Nettavisen, iBergen, Sol.no, Vol.no og BT.no ble det rett og slett folksomt på Gigapix.no. Gjestene har zoomet og kost seg, og brukt 350 gigabyte båndbredde i løpet av 48 timer.

Likevel gikk serveren aldri ned, og jeg er fortsatt ikke blakk. Alle de tunge filene er nemlig lagret hos Amazon S3, en tjeneste som lar meg bruke et gigantisk nettverk over hele verden for å sikre et stabilt nettsted. Andreas Lunde hjalp meg igang, etter at serveren min ba tynt om nåde på lanseringsdagen, også da under tung trafikk. Betalingen skjer etter hvor mye båndbredde jeg bruker, og det er ikke spesielt dyrt. For 350 Gb (som er mye!) betaler jeg ca 500 kroner.

Jeg er ganske sikker på at flere norske bedrifter kan dra nytte av denne tjenesten. Den kan spare solid inn på investeringene,  man betaler bare for den faktiske trafikken. Dessuten gir det trygghet mot nedetid ved store trafikkøkninger.

 Amazon Web Services (AWS) har flere andre spennende tilbud for de som driver nettsteder med litt trafikk. Etter hvert vil jeg nok teste ut CloudFront, for å kanskje øke hastigheten noe.

Kjenner du til noen som bruker AWS på en smart måte?

I dag prøver jeg for første gang ut et nettprosjekt som funker også utenfor Norge – Change has come. Det er rett og slett en mosaikk av avisforsider fra hele verden, som alle dreier seg om øyeblikket Barack Obama ble president i USA. Zoom inn, og du vil kunne finne både VG, Aftenposten og Dagbladet i miksen. Sammen med en hel rekke andre. Jeg har brukt mosaikkprogrammet AndreaMosaic, som jeg først mekket denne lekre logoen med.

Jeg har fått en enorm og positiv respons på Twitter i løpet av dagen. Nå er jeg veldig spent på om budskapet sprer seg til amerikanske lesere etter hvert som dagen skrider fram. Og hvis så skjer, håper jeg at serveren holder. Men det bør den!

Hvis du vil hjelpe meg å få Obama-siden min opp og fram, blir jeg superglad hvis du digger den.

Fortsettelse følger!

Det er veldig lett å spå. Derfor skal jeg fortelle litt om hvordan de viktige tingene (internett og foto) kommer til å utvikle seg i året som kommer. Så er du forberedt!

Først og fremst vil 2009 bli året da nettskyen for alvor begynner å ta over for fysisk lagring. Det betyr en ny og bedre hverdag for de fleste, og kan få dramatiske følger for aktørene som ikke følger med i timen.

Streamingtjenester vil ta over for nedlasting av musikk, og etter hvert film og tv-serier. Hvorfor laste ned til en liten harddisk, når alt av musikk og video allerede ligger klart til å spilles av fra nettet? Denne utviklinga vil skje raskt. Spotify og Deezer vil umiddelbart ta ledelsen når det gjelder musikk-streaming, men snart kommer flere etter.

ITunes vil enten finne en ny forretningsmodell basert på streaming, eller tape solide markedsandeler på kort tid. Ettersom Apple allerede har den best egnede dingsen for mobil streaming, iPhone, vil det furundre meg om de ikke kommer på banen med noe nytt i 2009.

2009 er det første året du strengt tatt ikke trenger å kjøpe en eneste CD.

Filmutleie på nett i Norge er helt ubrukelig. Den første aktøren som lanserer Spotify for video vil vinne markedet. Kanskje blir Hulu åpent i det norske markedet?

Modellen må være: Du får fri tilgang til alt som finnes der ute. Du betaler enten ved å se reklame eller betale en fast abonnementspris.

Den som betaler tusenvis av kroner for en office-pakke i 2009 kaster penger ut av vinduet. Nå gjør vi det som trengs i nettleseren.

Mine Dokumenter er en mappe på datamaskinen som trygt kan støve ned. Med Evernote kan vi lagre og få tilgang til alle notater og filer overalt. Enten det er på Mac´en hjemme, PC´en på jobben eller iPhonen på vei til eller fra.

Med alt innholdet tilgjengelig i skyen, vil også de små dingsene bli mer attraktive. Asus eee og dens kloner ble superpopulær i 2008. I år kan de boltre seg i nye tjenester. Det vil forundre meg om ikke Apple kommer sterkere på banen i dette segmentet, enten ved en billigere Air eller en større ”iPhone”.

Og ja, iPhone vil være årets dings også i 2009. Ingen lommedings er bedre egnet enn iPhone til å surfe på nettet, lese e-post, høre musikk, se video og minst tusen andre ting.

Det vil komme en 32GB-versjon ganske kjapt, kanskje allerede i januar. Enkelte forventer en iPhone Nano, men det er uklart hvordan en slik dings skal passe inn i markedet. Det som virkelig trengs på iPhone er et skikkelig kamera med videomuligheter, selv om det tidligst kan forventes mot slutten av året.

Med dette fikk jeg en halvelegant overgang til fotonyhetene i 2009.  Og stikkordet er nettopp video!

Denne høsten kom som kjent video til speilrefleksene, Panasonic lanserte G1 – et ”speilreflekskamera” uten speilrefleks, og ikke minst har vi hørt planene for RED i 2009.

2009 blir året der grensene mellom fotografi og video begynner å viskes ut.

Det er naturlig å tenke seg at flere enn Nikon og Canon kommer på banen med speilreflekser som kan filme, og spesielt Sony bør ha noe bra gående i løpet av året. Det vil nesten overraske meg om ikke Canon også er raskt på banen med sin 50D-etterfølger, og den vil åpenbart ha videomuligheter. Det er likevel usikkert om den rekker å komme i 2009.

I år vil man dessuten kunne filme med full HD fra en rekke små kompaktkameraer. Morsomt er det også at YouTube og flere andre videotjenester nå støtter den høyere oppløsninga.

En utfordring vil være å klippe sammen alle HD-filmene, for hvordan skal det funke når alle bare sitter med hver sin eee? Jeg antar vi først og fremst vil se fryktelig mye dårlig video, men desto bedre resultater fra de som virkelig satser på det.

Panasonic G1 ble nevnt, det første kameraet som bruker Micro Four Thirds-systemet. I prinsippet er kameraet akkurat som en speilrefleks, bare uten den mekaniske speilreflekskonstruksjonen mellom optikk og søker/bildebrikke.  Dermed kan optikken plasseres nærmere bildebrikken, og kameraet blir mindre og lettere. Søkeren er elektronisk, noe som både har fordeler og ulemper. En fordel er lettere forhåndsvisning av bildet med f.eks riktig dybdeskarphet (uten mørkere søkerbilde), en ulempe kan være forsinkelser i bildet.

En annen helt soleklar fordel med dette systemet er at forholdene ligger perfekt til rette for video, en mulighet som hittil ikke er utnyttet. Det kommer helt klart ett eller flere Micro Four Thirds-kameraer med video i år.

På proffsiden har Nikon akkurat kommet med sitt D3x, som på mange måter konkurrerer med Canon 1Ds Mark III. Sistnevnte kamera er nå tatt igjen av 5D Mark II hva gjelder oppløsning og bildekvalitet. Derfor bør det ikke ta veldig lang tid før oppfølgeren kommer, men den vil nok ikke kommer før tidligst i slutten av 2009. Da vil jeg heller forvente en lettere oppdatering av 1D Mark III, kanskje kalt 1D Mark III N. Gjetter her på en bildebrikke med 15 megapiksler og forbedret ISO-ytelse. Ikke helt på 5D Mark II-nivå, men klart bedre.  Ellers mindre forbedringer, spesielt på Live View. Tviler på video-mulighet, men det vil heller ikke koste så mye å legge det til. Så kanskje.

For de mest ihuga video-fantastene er det neppe tvil om hva det mest spennende i 2009 blir: Red Scarlet. Høyoppløst supervideo fra ca 25000 kr og oppover. Jeg tviler på at RED klarer å levere så mange enheter til Norge i 2009, men de første vil komme.

Jepp, det er lett å spå. Det er selvsagt langt vanskeligere å få rett, men noe må man le av i 2010 også.  Du vet, året folk slutter å kjøpe speilreflekskameraer og Blu-Ray…

Hva tror du skjer på fronten i 2009?

NRKbeta rapporterer fra Convergence 08, der de snakker om sammensmeltingen mellom stillbilder, lyd og video på nettet. Det skjer mye spennende der ute, og de som kjenner meg vet at dette er noe jeg er mer enn normalt opptatt av.

Siden jeg for et år siden rapporterte fra Hovefestivalen med en egen Soundslides-presentasjon på Dagbladet.no (som for øvrig fikk et lengre innslag på NRK P3 jeg ikke akter å referere fra), har det skjedd en del på området også i Norge. Med Hove-rapporten var Dagbladet.no helt i front blant de store nettavisene, og har siden publisert omtrent 30 Soundslides-presentasjoner. Men VG Nett og Aftenposten har kommet meget sterkt tilbake. Begge har nå egne multimediaseksjoner.

Fortsatt savner jeg de store og viktige reportasjene, der lukt og smak bidrar til å fortelle historiene på en engasjerende måte. Her er det mye å hente for de norske aktørene, som kanskje fortsatt tenker mest på enten video eller papirformatet. Men jeg vet at Soundslides er noe mange fotografer er opptatt av å lære nå, og jeg gleder meg til å se flere gode resultater i de norske nettavisene.

Som deltidsfotograf har jeg begrensede muligheter til å bedrive langsiktige reportasjeprosjekter. Men det kommer garantert flere Soundslides-rapporter fra denne kanten, og ikke minst: Helt nye måter å forteller historier på.

For det er ingen grunn til å stoppe ved Soundslides, som i prinsippet er digital multimediapresentasjon i sin enkleste form. Med 360-gradersbilder for eksempel, står betrakteren midt i situasjonen. Du kan oppleve den kongelige åpningen av operaen, eller stå på Ullevål-matta og synge med på nasjonalsangen.

Zoom-bilder er et annet konsept jeg har brukt med hell. Før var papir formatet som gjaldt for de store bildene, med dette har nettet overtatt rollen. For det trengs en stor vegg for å kunne trykke et gigapikselbilde med tilnærmet samme oppløsning som du enkelt kan se på dataskjermen din.

En naturlig tanke videre er å kombinere teknologiene, eksempelvis ved å lage video eller gigapikselbilder i 360 grader. Teknologien og mulighetene finnes allerede, og kan fint brukes journalistisk. Men foreløpig er kanskje gimmick-effekten større enn nytteverdien. Til tross for dette (eller derfor, egentlig) vil jeg fortsette å finne nye og spennende innfallsvinkler på digital historiefortelling. For det som begynner som en gimmick, vil senere kunne utvikle seg og heve reportasjejournalistikken til nye høyder.

Derfor håper jeg at også de etablerte fotografene ser de nye mulighetene, og utnytter dem. For det har aldri vært mer spennende tider for en fotojournalist enn akkurat nå.

På Facebook har man nå et prosjekt gående for å oversette tjenesten. Det morsomme er at de vil ha brukerne til å gjøre det selv! God tanke, men vil det funke? Se bildet og døm selv…

Jeg twitrer, men hvem lytter? Spørsmålet stilte jeg i herværende blogg for seks uker siden, på et tidspunkt jeg ikke kjente noen som faktisk brukte Twitter. Men se nå! Nå koker det i feeden min, og hundrevis av norske brukere holder hverandre oppdaterte fra sekund til sekund, om mer eller mindre interessante betrakninger.

På mandag etablerte vi en egen Twitter-side på Start.no, i går kom Dagbladet.no med og samme dag omtales hele fenomenet på NRKbeta som “Twitter-bølge i Norge“. Så da er vi vel igang for alvor?

I dag stiller Jan Omdahl spørsmålet på kommentarplass i Dagbladet.no: “Er Twitter det nye Facebook? Og jeg siterer følgende gullkorn fra ingressen: “Den digitale lemenflokken er på vandring igjen.”

Vel, jeg er også et digitalt lemen. I fjor syntes jeg Twitter var totalt uinteressant, fordi ingen brukte det og alle var på Facebook. Dessuten var det da en fryktelig uavansert tjeneste?

Nå som vennene mine finner sine plasser i Twitter-universet, innser jeg at Facebook er en fullstendig sinke i forhold. Facebook går laaangsomt, twitter har joggepuls.

Men akkurat nå var det likevel deilig å si noe på mer enn 140 tegn

De som har fulgt med på bloggen min, vet at jeg har eksperimentert litt med skikkelig store bilder, opptil 1,5 gigapixel. Det er en spennende teknologi, som krever en del planlegging og tålmodighet for å få til skikkelig. Men kan det brukes journalistisk?

Klart det kan! Faktisk har jeg brukt teknikken flere ganger på Dagbladet.no i det siste. Først på The Gathering (bildet), der jeg sydde sammen 85 bilder fra Vikingskipet. Det ble et par hundre megapiksler til sammen, mer enn nok til å kunne kjenne igjen folkene som var der. Lyset var dempet, og for å få tilstrekkelig dypdeskarphet ble bildene tatt på hele 1/10 sek. Men det ble ikke så verst likevel!

De øvrige bildene er tatt etter raskatastrofen i Ålesund. Ved hjelp av Zoomify kunne Dagbladet.no publisere zoombare bilder fra lufta, og på den måten gi leserne en helt unik oversikt over katastrofeområdet. Det bød på en del utfordringer å ta slike bilder fra helikopter, men ikke verre enn at oppgaven lot seg løse.

Begge steder tok jeg også 360-graders panoramabilder, en annen spennende teknikk du nok vil få høre mer om her.

Jeg tror interaktive bilder som dette vil bli mer utbredt i journalistisk sammenheng framover, sammen med andre former for flash-/multimediapresentasjoner. Brukt riktig vil de kunne fortelle historiene på helt nye måter. Og kudos til Dagbladet.no som lar meg utforske disse mulighetene!